Det finnes mannge måter å vise takknemlighet på. Et blikk, et smil, en melding, en hånd på skulderen eller et enkelt takk. Det er egentlig ganske lite som skal til. Likevel kan takknemlighet sitte overraskende langt inne hos noen. Kanskje fordi vi blir så lett opptatt av hva vi mangler, det neste vi ønsker oss. Det vi burde hatt eller det alle andre ser ut til ha. Et sulten sinn vil si "Hva mer kan jeg få ?" og et takknemlig sinn stopper opp et øyeblikk og sier "Faen jeg ha

Det er ikke sex jeg har problemer med. Jeg liker sex. Jeg liker fllørt, begjær, spenning og den elektriske følelsen som oppstår når to mennesker vil hverandre. Jeg har ingen interesse av å late som om kvinner ikke kan ønske seg akkurat det samme som menn. Men jeg har problemer med menn som lyver for å prøve å få det. For det finnes en ganske stor forskjell på å si "Jeg har lyst på deg. Bli med meg " og å konstruere en virkelighet du vet vil gjøre det lettere for henne å si j

Veldig mange er redde for døden men hva er det egentlig vi frykter? Vi har egentlig ingen kjennskap til døden likevel bærer mange av oss en forestilling om at den er mørk, kald og skremmende. Selv har jeg ennå ikke møtt noen som har vært nær døden og kommet tilbake med en opplevelse av at det var noe å frykte. Jeg har også selv vært så nær døden at jeg kjente det fysiske gi slipp. I det øyeblikket kroppen slapp taket, skjedde det noe jeg vanskelig kan forklare med ord. Det k

For noen somre siden leide jeg et lite hus på en vakker gård på Hedmarken. Det var en hektisk tid men det var ikke bare hvile jeg reiste dit for. Innerst inne visste jeg det. Jeg dro fordi noe i meg trengte stillhet nok til å høre min indre stemme. På den tiden gikk jeg allerede og kjente på mitt eget ekteskap, om jeg skulle bli eller om jeg skulle gå. Om det fantes et friere liv på den andre siden av alt det man har bygget opp og om jeg i det hele tatt var modig nok til å ve

Jeg har alltid hatt en dragning mot øyer. Kanskje fordi en øy er en liten verden for seg selv. Man må krysse vann for å komme dit og i det øyeblikket båten forlater land føles det ut som tempo, støy og alt man skulle gjort er glemt for en roligere tid. Som barn og ungdom tilbrakte jeg somrene på to av øyene i Oslofjorden. Vi bodde der nesten hele sommeren og minnene har festet seg slik bare barndomsminner kan gjøre, de blir en del av deg. Lukten av saltvann, smaken av melon,

Vi snakker ofte om menn. Men som beskytter, menn som er sterke og menn som tar ansvar. Men den sterkeste mannen jeg noen gang har møtt gjorde egentlig ingenting. For en god tid tilbake befant jeg meg på et av de mørkeste stedene i livet mitt. Jeg hadde nettopp vært gjennom et destruktivt forhold med mitt første brudd og hjerte mitt var knust. Likevel var denne dagen en av de fineste på lenge. Det var sommerstemning, bølgeskvulp, DJ´s og forfriskende drinker på Aker Brygge me

Jeg trodde lenge at det fineste ved et menneske var evnen til å se det beste i andre. Det synes jeg fortsatt. Men jeg har lært at det finnes en grense.

Gjennom historien har skjønnhet vært en av menneskets mest ettertraktede valutaer. Vi skriver dikt om den. Vi maler den. Vi dyrker den. Vi kirurgisk former den. Vi trener, faster, sminker, filtrerer og fotograferer den. Vi sier at det viktigste er innsiden. Likevel fortsetter verden å belønne utsiden. Historien er full av kvinner som har blitt udødelige på grunn av sin skjønnhet. Helena av Troja ble kvinnen som angivelig utløste en krig. Cleopatra blir ofte husket for sitt ut

Jeg var i Nerja / Spania i fjor men noen steder nekter å bli liggende pent i fortiden. De blir værende litt i huden litt i kroppen og litt i minnene om hvem man var akkurat da. Nerja ble et sånt sted for meg. Turen var egentlig ment som en liten ny start. En reise for å puste litt friere, samle meg selv og få noen dager med både venninnetid og alenetid. Jeg besøkte en venninne som bor der men bodde i min egen leilighet. Og det var akkurat slik det skulle være. Litt nærhet, li

Gjennom årene har mange fulgt reisen min. Noen husker kvinnen som levde med ryggsekk, mediterte daglig, gikk i bohemske klær og brukte mer penger på flybilletter enn på sminke. Andre kjenner kvinnen som elsker vakre hoteller, feminine kjoler, estetikk, sensualitet og lange frokoster som varer litt lenger enn nødvendig. For en stund trodde jeg at jeg måtte velge. At den ene versjonen av meg var den ekte. Og den andre mindre ekte. I dag tror jeg ikke det lenger. Da jeg gikk gj

De siste årene har livet mitt gått fort. Kanskje for fort. Jeg har fylt dagene med opplevelser, reiser, jobb, prosjekter, trening, mennesker, latter, kjærlighet, hjertesorg og nye eventyr. Når en dør lukket seg, fant jeg raskt en ny å åpne. Jeg har alltid vært flink til å bevege meg fremover. Men det er en forskjell på å bevege seg fremover og å stoppe opp. For første gang på lenge har jeg dager hvor det ikke skjer så mye. Dager hvor jeg ikke skal prestere, levere eller være

Jeg trodde sommeren skulle bli annerledes. Jeg så for meg bading og båtliv, spontane eventyr og følelsen av å ha hele sommeren foran meg. Istedet har de siste ukene blitt tilbrakt med kompresjonsmasker, blåmerker, hevelser og mer tid alene med egne tanker enn jeg hadde sett for meg. Ja det er underlig hvordan livet noen ganger insiterer på å gi oss en pause akkurat når vi føler oss klare til å komme oss videre. Jeg er et menneske som liker fremdrift. Nye prosjekter. Nye oppl